Humor på freddan’: Du har kommet til en blogg som ikke er i bruk

Dette er en automatisk beskjed om at eieren av denne bloggen på nåværende tidspunkt er utenlands, og har bommet på deadline på en fast bloggspalte.

And now for something completely different:

 0
-|-      Ooh!
/\

 0
-|-      Yeah!
 /\

\0/
 |       Can't touch this!
/ \

Humor på freddan’: Kiltens opprinnelse

Bloggens andre fredag kan bare bety én ting: andre innlegg i humorspalten!

Forrige gang presenterte jeg Tim Minchin, og det kommer garantert mer av ham etter hvert. I dag er det imidlertid duket for en annen god komiker: Michael McIntyre! Denne briten er ganske berømt over dammen, og ble i fjor tidenes yngste vert på Royal Variety Performance (her til lands kjent som På kongelig varieté). Hans fakter og væremåte gjør at han minner mest om en britisk Dagfinn Lyngbø, og det er jo ingen dum ting.

Kilten – klesplagget som vekker assoiasjoner til saueinnvoller og sure blåseinstrumenter med én akkord – er en evig kjepphest blant stand up-komikere, og her er McIntyres versjon av hvordan den ble til:

Mitt liv – september 2011

Halvannen uke har gått siden åpningen av denne bloggen. Jeg har forhåpentligvis gjort det klart at dette er en personlig blogg, og det er på tide med et innlegg om hva som rører seg i livet mitt for tiden. Les gjerne bare det du er interessert i, eller om du overhodet ikke fatter interesse for dette – velkommen igjen i morgen til videreføring av humorspalten!

Studier

Som tidligere nevnt har jeg nettopp begynt på en master i romfysikk. THIS JUST IN: Romfysikk er ikke astrofysikk. Sistnevnte handler om alt fra sorte hull til dannelse av stjerner, planeter og galakser. Ganske svevende og eksotisk fagområde, med andre ord. Romfysikk dreier seg om sol–jord-systemet, og tar for seg alt fra vår sols dynamikk og virkemåte til solvindens effekt på jordens magnetfelt og atmosfære – ja, til og med effekter av lyn og torden oppover i atmosfæren er med i dette fagfeltet. (Det er mye spennende her – man har nylig funnet ut at tordenvær produserer antimaterie som blir slynget ut i bane rundt jorden!)

Nevnte jeg at romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen er verdensledende? De har havnet på forsiden av Nature og alt!

Selve masteroppgaven min eksisterer ennå bare som en tankeboble, men det gjør ingenting når fagene er både spennende og relevante:

Elektromagnetisme (phys205) er et fag jeg gjerne skulle hatt litt tidligere. Her får man en relativt grundig innføring i den fullstendige teorien for elektromagnetisme (Maxwells ligninger mm.), noe som er praktisk siden alt som foregår i romfysikk i aller høyeste grad har å gjøre med dette: Alt av partikler som blir slynget mot jorden fra solen (og fra andre steder) vekselvirker på komplisert vis med jordens magnetfelt, og for å kunne beskrive nordlys på en litt dypere måte enn «partikler som kolliderer i atmosfæren og sender ut lys» trenger man inngående kunnskaper om hvordan hele systemet med elektriske og magnetiske felt rundt jorden virker.

Eksperimentelle metoder i romfysikk (phys252) er en naturlig videreføring av faget «det nære verdensrommet» (phys251) som jeg tok i fjor. Det faget var en generell innføring i alt fagfeltet romfysikk dreier seg om – solen, solvinden, jordens magnetfelt, osv. Faget jeg tar nå gir en innføring i måleinstrumenter innen romfysikk, fra radarer og satellitter til «vanlige» optiske kameraer. Dette faget har også en studietur (betalt av instituttet!) til rakettskytefeltet på Andøya, hvor vi forhåpentligvis kan måle og jobbe med et nordlysutbrudd samtidig som vi kan betrakte det i all sin prakt med det nakne øyet. Har også hørt rykter om bading. Ute.

Polar magnetospheric substorms (agf345) heter det siste kurset, og det er dette som foregår på Svalbard. Det begynner straks etter Andøya (jeg flyr rett fra Andøya til Svalbard), og tar for seg hva som skjer under nordlysutbrudd – for det er i bunn og grunn det en magnetisk substorm er. Og hvis du ser litt nærmere på fagkoden – det er kult å kunne si at jeg skal studere arktisk geofysikk. Ædda-bædda!

Korps

Jeg spiller tuba fast i Alvøens musikkforening, og har spilt der i en del år. Vi har klatret raskt oppover rangstigen de siste årene, og høstens program er ambisiøst. Dessverre kan jeg ikke være med på noe særlig av det på grunn av Svalbard, men korpset kan kanskje fly meg ned og opp igjen slik at jeg kan være med på HordaAmatøren 22. oktober. Det hadde vært utrolig kult!

Nå til helgen skal korpset på reise-bort-seminar til Kinsarvik. Det gjorde vi i fjor også, og det var veldig koselig.

Spill

For tiden spiller jeg gjennom Twilight Princess. Det er første gang jeg spiller det på en skikkelig god TV med et ordentlig godt anlegg, og det er ren nytelse fra første til siste stund (som om det var noen overraskelse!). Historien er en av de mest gripende i noe Zelda-spill (mye takket være mer troverdige ansiktsanimasjoner enn i tidligere spill i serien), og det at mye av musikken ligner den fra Ocarina of Time gjør opplevelsen lite annet enn fantastisk. Tror kanskje nyversjonen av Serenade of Water er min favoritt her.

Jeg spiller også en del X³: Terran Conflict. Dette har blitt beskrevet som Freelancer på steroider – og for noen steroider! Dette er et verdensromsimulatorspill som er så åpent og holder deg så lite i hånden at det er først nå, tredje gang jeg prøver meg, at det faktisk har blitt noe av det. Du begynner med et lite romskip eller to, og har relativt frie tøyler til å handle, bygge eller skyte deg veien til heder, ære og økonomisk dominans over galaksen. Vil du fly rundt i en nett liten kriger og plaffe ned pirater? Kjør på! Vil du kjøre frem og tilbake med lasteskip og kjøpe/selge deg vei til penger? Nema problema! Vil du utnytte spillets høyst realistiske markedssystem og bygge splitter nye romstasjoner som produserer det som trengs der og da og selge unna med god profitt? Du ser hvor jeg vil hen. Åpent som intet annet, realistisk som fy, og nevnte jeg at det ser utrolig sexy ut?

Joda, spillet har en mainstory eller to (ni?) også.

Annet

Jeg tror at jeg nå skifter permanent fra Firefox til Google Chrome. Forskjellen i ytelse og responsivitet er rett og slett så stor at det nesten ikke er gøy en gang. Chrome støtter utvidelser den også, og kan synkronisere passord, bokmerker og det meste annet fra PC til PC, akkurat som Firefox.

Ellers reiser Aina og jeg til Praha sammen med Helge og Jorid neste uke. Vi gleder oss!

Til sist: Google+ er nå åpent for alle. Dette er som Facebook, bare bedre. Liker du ikke de stadige endringene til Facebook? Kom deg innpå Google+ først som sist.

Humor på freddan’: Vuggesang fra pappa

Fredager – et fenomen de fleste har et nært forhold til. Man er kjøttkake i hodet etter en lang uke, men samtidig gjerne oppstemt på denne ukens siste arbeidsdag. Ikke alle er i humør for å lese, tenke og å ta inn over seg nye inntrykk, og det har jeg ingen intensjoner om å gjøre noe som helst med. Derfor introduserer jeg den relativt selvforklarende spalten Humor på freddan'!

Først ut er fantastiske Tim Minchin – en musikalsk humorist oppvokst down under. Men ikke la dere lure av det; humoren er av erkebritiske sort: Ironi og sort humor sitter løst, brodden er skarp og fyren er for oss vanlige dødelige nærmest en virtuos på piano. Hans forhold til sine to barn trekkes ofte fram i humorsammenheng (hvilken komiker gjør vel ikke det?), og her er en vuggesang som jeg vil tro godt beskriver hvordan småbarnspappaer (eller -foreldre generelt) føler det fra tid til annen.

...prosit?

Jeg misunner min kjemivenn HelgeB. Han har nettopp begynt på master i kjemi, og skal studere høstfarger. Hvor kult høres ikke det ut?

Jeg har selv smakt så vidt på lykken det er å kunne si at man studerer noe kjent, vakkert og stilig – noe som vekker både respekt, misunnelse og nesten en anelse street cred: På Svalbard skal jeg i fire uker vie mitt liv til studier av nordlys. (Nei, det blir ikke bare snøscooter og kosing med sultne isbjørner.) Om man er ute etter litt positiv oppmerksomhet på den jevne fest er dette et solid triks – i motsetning til å bare si at man studerer fysikk.

Ting blir verre når jeg skal si hva masteroppgaven min skal handle om. For selv om det ikke er noen som har forsket på akkurat det emnet før, og jeg da etter endt master blir verdensledende på akkurat dette snevre feltet; selv om jeg blir en av Norges ikke alt for mange kjennere av EISCATs radaranlegg på Svalbard – så forsvinner 95 % av all beundring og misunnelse og 100 % av all street cred når jeg sier hva jeg skal skrive masteroppgave om:

Strømningsbevegelser til plasmaskyer i ionosfæren over Svalbard rundt magnetisk midnatt.

Christer goesn’t for president

Da var valgdagen over, og resultatene for valget til menighetsrådsvalget i Olsvik er klare! Etter en dobbeltsjekk av dobbeltinnskrivingen av dobbeltopptellingen av stemmer (vi holdt på fra 21.00 til 01.00 med opptelling av 477 stemmer…) er det klart hvem som er kommet fast inn i menighetsrådet og hvem som ble varamedlemmer.

Jeg konstaterer med glede at både Aina og jeg har kommet inn, og merker meg at dette må være det yngste menighetsrådet på lange tider – kanskje det med sin gjennomsnittsalder på 32,5 år er det yngste helt siden oppstarten i 1990?

Enda mer overraskende er det imidlertid at den som endte opp med flest stemmer var – meg?! Ved et valg der alle på listen i utgangspunktet har like mange stemmer, får de som faktisk stryker eller kumulerer enormt mye å si. Takk til alle som stemte (ikke på meg, men generelt sett)!

«Christer goes for president» har dermed blitt en liten recurring gag allerede, men fra spøk til alvor – flest stemmer har ingenting å si for om man blir menighetsrådsleder eller ikke. Og det er jeg glad for! For det første har vi allerede en utmerket menighetsrådsleder i Lars Kristian (som kom på 3. plass på årets valg med fem stemmer under 1. plass, sannsynligvis grunnet forfektelse av et liberalt syn i homofilidebatten), for det andre ville det i sannhet blitt å hoppe etter Wirkola, og for det tredje har jeg på ingen måte verken ønske om eller kapasitet til å være menighetsrådsleder.

Nei, jeg satser på en ny periode under Lars Kristians utmerkede lederskap – om han vil fortsette som leder, noe jeg tror og håper.

(Og hvorfor er det ikke lov å skrive goesn’t på engelsk?)

Back in Blag!

Jeg ser du har funnet veien til min splitter nye blogg! Hyggelig! Om du ikke allerede har gjort det, ta en titt på siden «Ny her?»

Man kommer etter hvert til et tidspunkt hvor venner begynner å flytte på seg, gjerne langt vekk, og det går stadig lenger tid mellom hver gang man treffes ansikt til ansikt. Da er det godt å kunne fortelle litt fra – og kanskje i kommentarfeltet føre en dialog om – sitt liv, sine erfaringer og sine interesser, slik at man ikke må starte på bar bakke igjen hver gang man treffes i det virkelige liv.

Dette kommer likevel ikke til å være en utpreget dagbok-blogg. Ta en liten titt på siden «Om bloggen» for en bedre beskrivelse av hva jeg ser for meg.

Jeg har en liten spalte til høyre her som heter «Kanskje blogger jeg om…», hvor jeg lister opp nært forestående begivenheter og andre bloggmuligheter. Forhåpentligvis blir for eksempel mine seks uker på Andøya og Svalbard såpass interessante at det er duket for gode og spennende blogginnlegg under oppholdet.

Jeg har også en fortid som blogger. Min forrige blogg, som jeg hadde sammen med min kjære Aina siden medio 2008, kan fremdeles leses her. Den bloggen er for alle praktiske formål avsluttet, men det er likevel noen bedre innlegg blant alt rotet, så bloggen blir stående – om ikke annet, så av rene arkiveringsgrunner.

Til sist: Gi gjerne et pip i kommentarfeltet – det er koselig å vite hvem som (i det minste sporadisk) leser bloggen!