I dag er min siste feriedag. Hva passer vel da bedre enn å skrive et lengre blogginnlegg med et tilbakeblikk på ferien og tiden for øvrig siden sist innlegg – helt tilbake til oktober i fjor?
Det er ikke til å legge skjul på at sommerværet har vært relativt labert på Vestlandet. Det har riktignok blitt både grilling, is og tur i fint vær, men mesteparten av ferien har for min del vært tilbrakt innendørs. Dels også fordi jeg har hatt mye «jobb» – jeg holder på å lage ny nettside til Olsvik menighet, og det er ikke småtteri når den skal lages fra grunnen av og følge alle moderne standarder for responsivt design og pent layout! Jeg bygger siden på Bootstrap, så jeg har ikke startet helt på null, men det er nå engang «bare» et rammeverk med byggeklosser som må tilpasses og skreddersys eget bruk. Det er gøy og givende å lage nettsiden (ellers hadde jeg nok gjort annet i ferien), og jeg er rimelig fornøyd med hvordan den begynner å se ut. Jeg skal si klart og tydelig ifra når den er ferdig. :)
Av andre høydepunkter i ferien kan nevnes besøk av gode venner, en helg på hytten på Tysnes, og bryllupet til Ingar og Anja. Det ble feiret utenfor Sandnes, noen hundre meter fra Kongeparken, som også ble besøkt på eget initiativ. Litt skuffet akkurat sistnevnte punkt, men så er jeg vokst opp med Djurs sommerland i Danmark, så det skulle vel litt til å innfri forventningene…
Bryllupet var det andre jeg har vært i – det første var bryllupet til Helge og Ingvild i januar, hvor jeg også var fotograf. Spennende å være bryllupsfotograf – spesielt i mitt første bryllup!
Fremover blir det et par vesentlige endringer. Jeg skal blant annet ut av menighetsrådet etter seks år. Det har vært givende å være med, men jeg kjenner at en pause nå er på sin plass. Jeg har også sluttet i Alvøens musikkforening. Jeg har i grunnen vært korps-lei ganske lenge, så en pause hilses meget velkommen nå. Så får vi se hva som skjer etter neste sommer igjen – om jeg vil begynne igjen eller om jeg trives godt uten.
Jobb
Ikke så mye å nevne her. Har så å si skrevet ferdig min andre artikkel av tre, regner med å sende den inn i løpet av august. Var en tur til Wien i april på den store årlige geovitenskap-konferansen der. Har ikke så mye mer interessant å si, så jeg skal la være.
Bøker
Har lest en del siden sist. Jeg var akkurat ferdig med Narnia-bøkene i oktober og nevnte at tiden kanskje var moden for The Brain Sell: When Science Meets Shopping, som forklarer hvordan reklameindustrien bruker ny viten innen psykologi og nevrologi til å få mye større innvirkning på våre handlevaner. Jeg kan veldig varmt anbefale den. Det er alltid godt å ha kjennskap til manipulerende krefter som påvirker oss i hverdagen, og hva er vel reklame om ikke nettopp det?
En annen ubetinget, varm anbefaling går til den neste boken jeg leste, What If? Serious Scientific Answers to Absurd Hypothetical Questions. Boken er skrevet av Randall Munroe, fyren bak nettstripen xkcd, og er i grunnen en utvidet bokform av bloggen What If. Les et par innlegg der, så skjønner du hva boken går i (høydepunkter inkluderer Relativistic Baseball, Yoda og Glass Half Empty – og det meste annet der).
Forrige gang nevnte jeg også T. rex and the Crater of Doom, som jeg planla å lese og nå har lest. Med unntak av en meget levende beskrivelse av hvordan dinosaurenes dommedag kan ha fortonet seg, er boken en beskrivelse av hvordan et helt fagfelt måtte snu på flisa og omfavne et nytt paradigme, og hvordan dette opplevdes veldig problematisk for mange av feltets fremste forskere på den tiden. Det er dermed en bok som er interessant uansett hvilken vitenskapsgren man måtte høre til eller være interessert i.
Etter tips fra Helge leste jeg også bestselgeren The Martian (som nå blir filmatisert og SELVFØLGELIG har Matt Damon i hovedrollen). Vi ble vel begge enige om at det er en relativt underholdende bok, selv om den er noe ensporet og drar konseptet litt langt. Det handler kort fortalt om en astronaut på Mars som blir strandet etter et feilet oppdrag, og hvordan han må bruke SCIENCE™ (fysikk, kjemi, og, ehm, botanikk) for å overleve og komme seg vekk. Verdt en lesning om beskrivelsen høres interessant ut for deg.
Jeg har også fortært Quiet: The Power of Introverts in a World That Can't Stop Talking. Interessant bok om hvordan samfunnet idealiserer ekstroversjon og hvordan introverte – trass i at du aldri finner ordet «introvert» i en stillingsutlysning – har mange kvaliteter som arbeidsgivere setter pris på. Det er alltid en fare med slike bøker at man (om man passer beskrivelsen) faller inn i en navlebeskuende tilstand hvor man tar til seg alt som står der og tenker at «slik er jeg», men om man klarer å unngå dette er det mye god lærdom i denne boken.
Jeg har også lest Anne Franks dagbok, som neppe trenger noen videre introduksjon, og jeg har begynt igjen på A Song of Ice and Fire (Aina og jeg hadde et års pause midt i bok 3). Hva som leses fremover aner jeg ikke – men jeg er ikke forundret om jeg fortsetter med den fjerde boken etter nr. 3 er utlest.
Jeg har utelatt et par bøker. Om du virkelig er interessert i alt jeg foretar meg i bokverdenen får du bli venn med meg på Goodreads.
Spill
Det har blitt en del spill siden sist. Fract OSC er et relativt spesielt spill hvor du går rundt i en slags stor hule, løser gåter og bygger i praksis opp en enorm synthesizer på størrelse med hele verdenen. Stilig lyddesign og grafisk design, generelt en artig opplevelse.
Har også spilt gjennom Bayonetta på Wii U. Det var mitt første virkelige møte med den sjangeren, og møtet var noe delt. Det er ikke helt min sjanger, men det er ikke til å legge skjul på at når man begynner å få det tekniske på plass, så er det ganske tilfredsstillende å lire av seg kombo etter kombo i et kampsystem som personer med mye mer erfaring enn meg beskriver som nesten perfekt laget. Mulig jeg prøver meg på oppfølgeren med tiden, men ikke med det første.
Etter å ha spilt Borderlands 2 et uvisst antall ganger både alene og med venner følte jeg at jeg hadde fått nok, men jaggu klarte ikke Helge å overtale meg til å ta en titt på treeren, Borderlands: The Pre-Sqeuel. Endte opp med å spille gjennom både med min bror Espen og med Helge, og det var heldigvis mer underholdende enn jeg hadde trodd! Kort sagt – mer av det gode, og nok nytt til at det var moro nok til to gjennomspillinger i godt selskap.
På anbefaling fra Ingar spilte jeg gjennom Enslaved: Odyssey to the West. Et relativt lineært actioneventyr i samme stil som Tomb Raider og (tror jeg, ikke prøvd) Uncharted, men det var likevel noe helt eget ved spillet i kraft av en godt gjennomført setting og bedre historie og stemmeskuespill enn vanlig er i spill.
Jeg spilte også gjennom A Bird Story, fra skaperne av fantastiske To The Moon. Et kort og koselig spill ladet med følelser, men ikke like bra som sistnevnte. Da var det betraktelig mer interessant med norskutviklede Among the Sleep, et førstepersons skrekkeventyr hvor du spiller som en baby på to år.
Men kanskje det mest interessante spillet jeg har spilt siden sist, er Hack 'n' Slash. I rent ytre form kan det best sammenlignes med de todimensjonale Zelda-spillene, med fantasiverden i isometrisk perspektiv og monstre du må passe deg for. Det som gjør dette spillet spesielt, er at Hack-delen av navnet henviser til den mer moderne formen for hacking. Sverdet ditt brukes rett og slett til å hacke objekter og vesener i verdenen – for eksempel kan du endre «innstillingene» til fiender til at de ikke kan gå, eller at de blir vennlige, eller du kan sette helsen deres til null, og mye, mye mer. (Har du drevet med objektorientert programmering – som på ingen måte er påkrevd – vil du kjenne deg godt til rette i dette spillet!) Mot slutten av spillet må du sågar redigere spillets kode mens det kjører, men også dette er spillifisert og mulig for ikke-programmerere å finne ut av (skjønt akkurat her merket jeg at det var godt å ha programmering i bakhodet). Anbefales!
Jeg tok også turen gjennom Ori and the Blind Forest, et spill som har blitt karakterisert som et Ghibli-inspirert Metroidvania. Metroidvania henviser da til et 2D-spill hvor verdenen er åpen og du kan gå fritt rundt, men hvor deler av verdenen er lukket til du finner utstyr/krefter som kan gi deg tilgang til de tidligere utilgjengelige områdene. Spillet er nydelig grafisk og artig gameplay-messig, og byr på tradisjonelle 2D-hindringer som f.eks. stikkebusker.
Fikk ellers en Zelda-kløe, og spilte gjennom Majora's Mask. Zelda-kløen min har også blitt både klødd og forverret etter at Aina har begynt å spille gjennom Skyward Sword, og det er naturligvis en stor fryd for meg at hun koser seg med et Zelda-spill. Merket jeg fikk litt lyst til å prøve meg på Skyward Sword i såkalt «Hero Mode» – vi får se hva det blir til.
Det siste jeg har spilt gjennom er Bioshock Infinite DLC-ene, Burial at Sea (og jeg måtte naturligvis spille om igjen hovedspillet først). Fremover planlegger jeg å ta en titt på Oceanhorn: Monster of Uncharted Seas. Hvordan kan jeg motstå noe som beskrives som «a loving tribute to The Legend of Zelda»?
Men først altså, en nettside å lage ferdig. Vi blogges!
Noe du vil si?