tirsdag 7. oktober 2014

Mitt liv – oktober 2014: Forfatter, om jeg må be

Hei der! Lenge siden sist – nesten et halvt år, faktisk. Akkurat som sist. Jeg har som vanlig gått og ventet på at inspirasjonen skal boble opp i meg, men har etter hvert innsett at jeg som oftest bare må sette meg ned og begynne å skrive. Slik som nå. Nå skriver jeg. Juhuu! Hei hvor det går.

Jeg er en publisert forfatter!

Jeg må få åpne med å meddele at jeg har fått publisert min første vitenskapelige artikkel! Jeg er nå offisielt en publisert forfatter. Fin formulering, eller hva? Den må fremdeles gjennom en siste redaksjonell prosess, men jeg tror den endelige utgaven blir åpent tilgjengelig på denne siden. Sånn, da skal jeg ikke mase skrekkelig mye mer om det. Jeg skal tross alt skrive to artikler til i løpet av doktorgraden.

Jobbreiser har som vanlig vært en stor del av min hverdag. Jeg var på Svalbard siste uken i mai og i Seattle siste uken i juni. Kameraet lot jeg bli igjen hjemme da jeg reiste til Svalbard, så bilder derfra har jeg dessverre ikke (denne gangen). Seattle har jeg imidlertid noen bilder fra. Ikke mange – uken var fylt til randen med faglig program – men de jeg tok finner du her om du er venn med meg på Facebook (gi en lyd om du vil se bildene et annet sted). Her er tre utvalgte bilder – lesesalen på biblioteket til University of Washington (jeg måtte jo sitte der og jobbe litt!), og to kveldsbilder fra Pike Place Market.

Lesesal
Solnedgang
Bygninger

Av andre moroting på jobb kan nevnes at jeg skal spille bassgitar i husbandet på instituttets julebord. Lenge siden jeg har spilt bass nå, så det er fint å få bruke de evnene igjen! Bandet har tradisjonelt bestått av folk fra akustikkgruppen og kalles naturligvis Ultrasonics.

Vender vi arbeidsblikket framover kan jeg nevne at jeg skal til Svalbard (hvor ellers) en god uke i slutten av november. Jeg reiser faktisk nesten direkte fra julebordet. Svalbard-turen i oktober ble utsatt til utpå nyåret. Det er gøy å reise, men det er også godt med noen litt roligere måneder enn det har vært hittil i jobben.

Sol og sommer

Om vi snur oss bort fra november og i stedet vender oss mot sommerferien, så har vi jo hatt tidenes sommer i store deler av landet. Jeg har tilbragt to uker på en sommerskole på Andøya i Nordland. Der var det intensiv jobbing fra ende til annen, men vi fikk heldigvis litt tid til litt andre ting også – blant annet hvalsafari. Hele historien i ord og bilder (mest bilder) kan du lese her.

Tur Hval

Jeg har heldigvis hatt ordentlig ferie også. Aina og jeg deltok på Tysnesfest, og det var kanonkjekt! Vi overnattet i den splitter nye hytten til foreldrene mine (blodfersk – vår første oppgave bestod i å skru sammen senger), og hadde et kvarters kjøretid til festivalen. Der var det mange flotte artister – mine høydepunkt inkluderer Oslo Ess på toppen av Tysnessåto (752 moh) og Status Quo. Men festivalens høydare for min del var uten tvil Silya, hvor vi stod helt fremst og Silya flørtet vilt med meg under flere av låtene. (Joda, det gjorde hun med andre også. Hva er poenget ditt?)

Oslo Ess

Ellers har det ikke skjedd skrekkelig mye i sommer – med bare et halvt års ansettelse i fjor hadde jeg dessverre ikke spart opp så mye ferie. Men jeg klager ikke, det har vært flotte ettermiddager sammen med min kjære Aina i hele sommer. :)

Bøker

Jeg kan nesten ikke forstå at jeg ikke leste noe særlig bøker før jeg kjøpte Kindle. Jeg har sikkert lest 40 bøker siden jeg kjøpte e-bokleseren for tre år siden, både fiksjon og fakta, og selv om det kanskje ikke virker imponerende for ivrige lesehester, så er det klart at Kindle har åpnet opp en helt ny verden for meg. Okei, ikke helt ny, jeg leste da bøker før for tre år siden, men da heller unntaksvis. I så måte er Kindle et av de bedre kjøpene jeg noensinne har gjort!

The Lion, The Witch and the Wardrobe

Aina og jeg har tatt en pause fra A Song of Ice and Fire (midt i tredje bok, faktisk). Bøkene tok rett og slett så lang tid å lese og vi hadde så mye annet vi også ville lese at vi fant ut at vi kunne fint komme tilbake til dem etter en stund. I mellomtiden har jeg lest Narnia-bøkene for første gang (jeg ble ferdig med den siste for bare en time siden), og det er jeg glad for at jeg har gjort. Jeg liker best de kronologisk sett første og siste bøkene, The Magician's Nephew og The Last Battle, muligens fordi disse rent tematisk sett falt mer i smak enn de andre bøkene.

The Brain Sell

Hva skal jeg lese nå da? Jeg har ikke helt bestemt meg. Jeg har kjøpt en bok kalt The Brain Sell: When Science Meets Shopping, som forklarer hvordan reklameindustrien bruker ny viten innen psykologi og nevrologi til å få mye større innvirkning på våre handlevaner. Jeg leste ett kapittel og valgte å legge den til side, fordi den virket så interessant at jeg vil komme tilbake til den når jeg er innstilt på å faktisk ta til meg det som står der. Kanskje tiden nå er kommet til denne? En annen mulighet T. rex and the Crater of Doom, som jeg nevnte såvidt i forrige innlegg. Ellers snuser jeg litt på den mye omtalte Capital in the Twenty-First Century av Thomas Piketty, så får vi se når jeg eventuelt tar en titt på den. Og så står det naturligvis et hav av skjønnlitterære bøker på «skal lese»-listen min. Mulig jeg også plukker opp igjen A Storm of Swords. Mye å velge mellom!

Spill

Skyward Sword

Forrige gang nevnte jeg at Aina spilte gjennom Twilight Princess med meg som tilskuer, og det gav meg en plutselig trang til å spille gjennom Skyward Sword og Wind Waker. Førstnevnte var jeg ikke nådig med da jeg anmeldte det for snart tre år siden, men – surprise, surprise – det viste seg å være betraktelig mer moro nå da jeg visste hva jeg gikk til. Jeg står fremdeles ved alt jeg skrev i omtalen, men opplevelsen blir mye bedre når jeg kan være innstilt på at jeg ikke forventer en veldig engasjerende historie (samme hva starten prøver å overbevise meg om) og når jeg da heller ikke trenger å irritere meg over narrative grep og spillmekanikker som bryter innlevelsen. Wind Waker opplevdes også bedre nå enn da jeg spilte det første gang for snart et år siden, og det kan som jeg nevnte den gang ha noe å gjøre med hvor innstilt jeg egentlig var på å spille det.

Jeg holdt også på med Saint's Row 3 sist, og både treeren og fireren var i grunnen fornøyelige opplevelser. Kombinasjonen GTA, overdreven humor og (for firerens del) artige spillmekanismer i form av superkrefter gjør at jeg fint kan anbefale disse to spillene dersom du har litt sansen for sjangeren.

Teslagrad

Jeg har også spilt gjennom norsutviklede Teslagrad, et platformspill med spillmekanikker basert på magnetisme og elektrisitet. Det finnes i demoversjon på Steam, og om du liker platformspill må du gjerne ta en titt på det.

The Wolf Among Us

Av øvrige spillopplevelser siden sist kan jeg nevne The Wolf Among Us, som var bra (men ikke like gripende som spillserien det er naturlig å sammenligne det med, The Walking Dead), Aperture Tag: The Paint Gun Testing Initiative (en brukerskapt utvidelse til Portal 2, som naturligvis førte til at jeg spilte både Portal og Portal 2 først), og Borderlands 2, som endelig ble fullført i lag med Espen og Helge. Moro!

The Vanishing of Ethan Carter

For tiden holder jeg på med The Vanishing of Ethan Carter. Dette er et slags utforskningsspill (såvidt jeg vet uten mulighet for å dø) hvor du som privatdetektiv med overnaturlige evner må finne ut hva som har skjedd i en mystisk dal som er lagt øde. Det høres cheezy ut når jeg sier det på den måten, men det er veldig bra laget og er visuelt helt fantastisk, og det er mulig det kommer en anmeldelse etter hvert. Jeg holder også på med Mario Kart 8 (i den grad man kan «holde på med» et slikt spill – jeg prøver i alle fall å få gull på alle baner) og Pikmin 3 (som dessverre ikke var så underholdende jeg hadde håpet på, men som sannsynligvis fullføres etter hvert likevel).

Vi får se hva fremtiden vil bringe av spillopplevelser – jeg har fått en varm anbefaling på old-school-rollespillet Divinity: Original Sin, så kanskje det blir neste på listen. Og siden jeg elsker objektorientert programmering virker også Hack 'n' Slash meget fristende.

Annet

Som vanlig er det ikke stort mer å melde. På grunn av fullføring av doktorgraden, og litt fordi jeg føler jeg trenger det selv, har jeg bestemt meg for å ta en pause fra korps fra neste høst. Relativt langt frem i tid ennå, altså. Ellers fortsetter jeg å ta livet som det faller seg, det har stort sett fungert veldig greit hittil. Vi blogges! :)

Noe du vil si?