tirsdag 30. april 2013

«Jeg liker følelsen av en ekte bok»

Kindle i bok

«Jeg liker følelsen av en ekte bok, jeg.» En ganske vanlig kommentar når jeg prøver å introdusere lesehester for e-boklesere. Når tonefallet ikke er nedlatende eller avvisende, så er det bekymret. Kommer e-bøker en gang til å overta verden? Vil vi noensinne måtte ta et hjerteskjærende og tårevått farvel med det cellulosebaserte formatet? Ikke med det første, i alle fall. Men jeg tror du går glipp av noe ved å utelukke alt annet enn papir. La meg forklare:

Hva er en bok?

Hva er det viktigste med en bok? Jeg, og mange med meg, vil si innholdet. Ikke at presentasjonen er uvesentlig. Jeg kunne aldri lest bøker på en PC-skjerm – det hadde gjort vondt i hodet og øynene etter et halvt kapittel. Men skjermen på en e-bokleser – la oss kalle dem lesebrett – er i prinsippet identisk med en bokside. Jeg skal ikke bli for teknisk nå, men der mobiltelefoner og nettbrett (som iPad) har en skjerm hvor lyset kommer bakenifra og som gjør det vanskeligere å lese jo bedre lys du leser i (tenk mobil i solen), er lesebrett akkurat som en bokside: Har du ikke leselys, ser du ingenting. I sollys er det fantastisk å lese på et lesebrett – akkurat som en bok.

Ta gjerne en titt på bildene på denne siden, så ser du raskt forskjellen mellom «vanlige» skjermer, lesebrett og vanlig papir. Lesebrett er helt klart likt vanlig papir, og har ingenting å gjøre med «vanlige» skjermer.

Men la oss vende tilbake til spørsmålet: Hva er det viktigste med en bok? Innholdet er helt likt enten du skyver papir eller trykker på knapper for å komme deg framover. Mange hevder de liker, eller kanskje til og med trenger følelsen av å bla i en bok. Dette er naturligvis like mye tull som at man trenger varm middag eller noe snacks til filmen. Det er slik mange av oss er lært opp. Men alt er en vanesak. Gammel vane er vond å vende, men jeg tror de fleste lett vil kunne bli vant til lesebrett.

Å lese – enklest mulig

Det viktigste er nemlig dette: Bokens ytre form og funksjon – papir eller lesebrett, bla eller trykke – må ikke komme i veien for opplevelsen. Eller motsatt: Alt som klarer å få forfatterens ord foran deg på en bedre måte i et format som gjør det lettere å lese, er en God Ting™. Det må jo alle være enige i. Vi fortsetter:

Første steg er å få tak i boken. Å kjøpe en bok på for eksempel Kindle (Amazons lesebrett) er raskere, enklere og ofte billigere enn å gå i butikken. Hva sa du? Ingenting kan erstatte det å gå gjennom en butikk i jakt på ny, spennende litteratur? For noe tull. Amazon har så velfungerende og lettbrukt system for å vise deg ny litteratur du kan være interessert i, at det knapt skulle vært mulig. De ønsker å vise deg de mest relevante bøkene for deg for å øke sannsynligheten for salg, og det kommer definitivt deg til gode også. Og alle de millioner av bøkene som finnes der kan du få tilsendt et kapittel eller to fra, helt gratis og uforpliktende, med ett lite klikk. Men i en bokbutikk? Du står ikke der og leser de to første kapitlene for å se om det er noe for deg.

Nevnte jeg alle de hundretusener av gamle bøker – De tre musketerer, Tom Sawyer, Shakespeare, Dickens – som er helt gratis i elektronisk form?

Shoppingrunden er over, og nå har du mange bøker – enten i papir eller på lesebrett. Neste steg er da å ha tilgang til dem når du vil. Av naturlige årsaker vinner lesebrettet her – du kan ha hundrevis av bøker på plass samtidig, titusenvis i «bokbanken» som står klare til å overføres med et par klikk. Hvis du elsker bøker, så må du vel elske å ha dem med deg?

En renere leseopplevelse

Kindle

Du har funnet en bok du skal lese. Da kommer det største spørsmålet av alle: Hva gir den beste leseropplevelsen? Å holde en bok er en spesiell følelse, absolutt, og noe en fint kan savne. Men jeg tror du vil bli overrasket over hvor god selve leseopplevelsen er på et lesebrett. Jeg synes det gir et «renere» forhold til teksten. La meg forklare:

Å bla om er alltid helt likt, uansett bok, og lettere enn å bla i en bok. (Er det én ting lesebrett-produsenter sørger for, så er det at det er lett og behagelig å bla til neste side.) Du kan lese i varm sommervind uten å bruke halve hjernen på å holde sidene på plass og irritere deg over dette. «Sidene» ser like ut uansett bok, det er ingen forskjeller i papirtype. Det er ikke noe omslag som blir krøllete. Den er lettere å holde – du trenger ikke å holde siden åpen, eller å underbevisst legge merke til at sidene er bøyde. Ikke er lesebrettet tyngre enn en bok heller. Liker du å lese når du går, eller på en humpete busstur? Du kan enkelt justere opp skriftstørrelsen slik at det hele tiden er lett lesbart der du er. Kom du over noe interessant, og vil ha et bokmerke der? Glem permanente «griseører» i boken – på et lesebrett kan du lage og fjerne bokmerker så mye du vil. Skal du legge boken fra deg? Slå av lesebrettet – du er tilbake på samme sted når du slår det på igjen, eller bytter mellom bøker. Ikke at du trenger å slå det av – det bruker bare strøm når du bytter side, og batteriet varer i ukevis. Vil du dele eller ta vare på et sitat fra boken, eller slå opp et ord du ikke skjønte? Da trenger du ikke lenger å hente laptopen eller nettbrettet. (Neida, slapp av, det er ikke Facebook på lesebrett.)

Konklusjon

For meg – og kanskje for deg, om du prøver – gir lesebrett en enklere, «renere» og mindre distraherende leseopplevelse. Det å eie en bok, å vise den frem i hyllen og å ta på den er en spesiell følelse. Men for meg handler bøker om en god leseopplevelse. Prøv et lesebrett for en ukes tid. Les et par bøker. Det kan godt hende du finner ut at det gir deg mer enn det tar.

Du liker følelsen av en ekte bok?

Jeg liker følelsen av hundre bøker.

Noe du vil si?

fredag 26. april 2013

Fredagskos: Imponerende gitarspill

Det er fredag igjen! Ikke at det beyr mye når man snart skal levere masteroppgave. Men kanskje det betyr mer for deg, så værsågod – her får du ett stykk meget imponerende gitarspill, pluss en video til for alle dere Imogen Heap-fans. God fredag!

Noe du vil si?

torsdag 25. april 2013

Instapaper for eksperter: Konfigurering av tekstmotoren

Instapaper logo

Jeg har allerede fortalt deg hvordan du kan bedre opplevelsen av å lese lange tekster på nett med Instapaper, og hvordan du enkelt (etter et engangoppsett) kan overføre leselisten din til Kindle med best mulig sluttresultat. Det er helt greit om du velger å gi deg nå – dette er mer for spesielt interesserte: Jeg skal fortelle deg hvordan du kan sørge for at Instapaper plukker opp riktig brødtekst, tittel, forfatter osv. på dine favorittsider.

Her er det dessverre ingen vei utenom: Du må ha grunnleggende kjennskap til HTML-kode. Dette innebærer å kjenne til hva tags er (for eksempel <body>, <div>, <p>, <span>), samt deres attributter (for eksempel class, id, href, src).

Er du klar? Da setter vi i gang.

XPath

Jobben gjøres på instapaper.com/bodytext. Her skriver du inn adressen til en artikkel (ikke til hovedsiden), og trykker på Configure. Sidetittelen (til hovedsiden) skal komme opp automatisk, rett den hvis den er feil. Tekstboksen er mest sannsynlig tom (hvis ikke er det noen som allerede har konfigurert siden, men du må gjerne gjøre hensiktsmessige endringer). Trykk gjerne allerede nå på Preview for å se hva du har å rette på.

Til høyre for tekstboksen står litt om hva du skal gjøre. For å fortelle Instapaper hva tittelen er, skal du i tekstboksen skrive title: [XPath], hvor [XPath] er et XPath-uttrykk. XPath er et relativt enkelt språk for å finne objekter (f.eks. HTML-tags, generelt kalles dette nodes i denne sammenhengen) i XML-dokumenter (slik som det meste av HTML). Et XPath-uttrykk kan returnere én enkelt node dersom bare én passer med det du skriver, eller et helt sett med noder (nodeset) dersom flere treff passer. Da tror jeg generelt Instapaper vil bruke den første av treffene i nodesettet.

Det finnes flere korte og greie introduksjoner til XPath, slik som denne fra W3Schools og denne fra O'Reilly. Jeg skal ta det helt grunnleggende du trenger her.

XPath er litt som en utvidet versjon av å skrive inn sti- og filnavn til filer på PC-en din, eller i adressefeltet på nettleseren. Hvis du vil begynne å velge noe helt fra «toppen av», begynner du med én skråstrek. I HTML vil <html> alltid være toppnivå-taggen, så om du skal finne (alle) div-tags som befinner seg i (alle) body-tags som befinner seg i (alle) html-tags, så skriver du /html/body/div.

Det er imidlertid litt kronglete å alltid skrive seg nedover fra toppen, så du kan i stedet begynne med to skråstreker: Skriver du //div vil dette matche alle div-tags i hele dokumentet. (Og siden div-tags kun finnes i den ene body-taggen, som kun finnes i den ene html-taggen, så vil dette gi samme resultat som over.)

Vi trenger én ting til for å kunne velge spesifikke elementer fra en side. Hvis all artikkelteksten for eksempel befinner seg i en div-tag med id-en 'body-text', så blir XPath-uttrykket for å finne denne //div[@id='body-text']. Om tittelen finnes i en h1-tag med class-en 'article_title' blir XPath-uttrykket //h1[@class='article_title']. Merk at disse uttrykkene vil matche alle tags som passer, og Instapaper vil bruke den første av dem. Ofte er det imidlertid bare én som matcher.

For å bruke dette i Instapaper-sammenheng følger du altså instruksene til høyre for tekstboksen. For å definere tittelen skriver du for eksempel title: //h1[@class='article_title']. Hopp til ny linje for å legge til flere uttrykk. Instapaper har også noen utvidete muligheter som er veldig praktiske. En endring som ofte er veldig lur å gjøre, er å fjerne sitatbokser (med sitater fra artikkelen) som ofte er spredd ut gjennom artikkelteksten. Når disse plukkes opp av Instapaper vil de oftest dukke opp som en del av teksten, og du vil få det som ser ut som mindre avsnitt som er tatt helt ut av sammenhengen. For å fjerne dette kan man for eksempel bruke Instapapers strip_id_or_class:. Denne etterfølges av en tekststreng som angir en class eller id du vil fjerne helt. Hvis alle slike sitatbokser for eksempel er en span-tag med classen 'pullquote', så skriver du strip_id_or_class: pullquote. Og vips, så er alle elementer som har den classen borte vekk. Alternativt kan du bruke Instapapers strip:, hvor du må skrive et fullt XPath-uttrykk etterpå, som i denne sammenhengen blir //span[@class='pullquote'].

Om du får problemer med XPath, sjekk slurvefeil som å glemme skråstreker på begynnelsen, krøllalfa foran attributtnavn og så videre. Jeg har bommet på dette flere ganger selv.

To fine hjelpeverktøy

Jeg tror jeg lar det ligge der. Man kan gjøre veldig mye mer utav det, men alt kan man lese seg til på nett. Det er imidlertid nyttig å ha en enkel måte for å finne de HTML-taggene du er ute etter, slik at du vet hva du skal skrive i XPath. Jeg anbefaler på det varmeste Firebug for Firefox. Chrome trenger ingen tillegg, og fungerer på samme måte: Trykk F12 i nettleseren. Da får du opp koden, samt en knapp (musepeker over firkant i Firebug, forstørrelsesglass i Chrome) du kan trykke på, og deretter kan du trykke direkte på f.eks. overskriften til artikkelen for å hoppe til denne i kodevisningen.

Et annet verktøy som er ekstremt nyttig når man lærer seg XPath, er å kunne sjekke om du faktisk skriver det riktig (eller om det er Instapaper som gjør feil). Jeg anbefaler FirePath for Firefox (Chrome-brukere må pent finne noe tilsvarende selv), som integrerer seg fint i Firebug. Alternativt kan du bruke Xpath Checker, som gjør at du kan høyreklikke i en side, velge View XPath, og skrive inn XPath-uttrykkene øverst for å se hva som kommer fram. Dette kan hjelpe deg godt på vei – jeg skjønte slett ikke hvorfor tittelen på en side jeg jobbet på aldri kom fram i Instapaper, og fant med dette verktøyet ut at tittelen ikke var første treff, som i stedet var tomt/mellomrom. Det var altså et fungerende XPath-uttrykk, men ikke begrensende nok. Man kan også avdekke problemer med Instapaper: Jeg laget en konfigurasjon for Gamereactor.no, og av en eller annen grunn fjernet Instapaper alle lenker i hovedteksten som hadde identisk tekst med tittelen på artikkelen. Jeg omgikk dette problemet på en annen måte, men det var greit å sjekke at XPath-uttrykket mitt var riktig.

Oppsummering

Du har nå (med mindre du har hoppet rett til oppsummeringen, din snik) lært å konfigurere Instapapers tekstmotor ved hjelp av XPath. Dette er for spesielt interesserte (skyldig!) som vil gjøre verden bedre for seg selv og andre Instapaper-brukere. Da gjenstår det bare å ønske deg en god leseopplevelse, og ikke nøl med å spørre om du lurer på noe!

Noe du vil si?

onsdag 24. april 2013

Instapaper for viderekomne: Over til Kindle og andre lesebrett

Instapaper Kindle

I går fortalte jeg om hvordan du kan bruke Instapaper til å lese lange tekster i nettleseren på en mye mer behagelig måte enn hva selve nettsiden makter å presentere. Men når det kommer til behagelig leseropplevelse, så er det lite som slår lesebrett. Nei, ikke nettbrett, selv om det er bedre en PC-skjerm. Jeg snakker om Kindle og lignende; skjermer med elektronisk blekk.

Det er ulike metoder for å overføre artiklene du har lagret hos Instapaper til Kindle. Alle de gode veiene går gjennom et program som heter Calibre. Dette er et enkelt, men kraftig og innholdsrikt program for alt som har med e-bøker å gjøre, enten det er å organisere biblioteket ditt, konvertere mellom formater eller (som vi skal gjøre her) å automatisk hente ned nyheter fra ulike kilder. Etter å ha installert og konfigurert Calibre er arbeidsflyten rask og enkel, så dette er ikke noe å være redd for.

Installere og konfigurere Calibre

Calbre lastes ned fra denne siden, og selve installasjonen byr ikke på noen overraskelser. Når programmet starter opp for første gang vil du få opp noen valg. Første skjerm med språk og plassering av bibliotek kan du bare la forbigå i stillhet, mens på andre skjerm velger du lesebrettet du har. Om du velger en Kindle får du også opp en tredje skjerm etter dette, som du må fylle inn om du vil sende e-bøker og nyheter via Wi-Fi til Kindle (du kan uansett alltid bruke USB-kabel, så du må ikke fylle ut noe her). Husk i så fall å skrive inn @free.kindle.com-adressen, slik at du ikke ender opp med dyre leveranser over 3G. Resten av denne skjermen klarer du sikkert – husk å trykke på «Test email» til slutt for å se at alt gikk greit for seg. (Om du bruker Gmail med to-stegs verifisering, husk at du må opprette et programspesifikt passord.)

Du skal nå befinne deg inne i Calibre. La oss sette opp automatisk henting av artikler fra Instapaper: Klikk på «Fetch news». Søk etter «Instapaper», og klikk på den. Skriv inn brukernavn og passord. Hak av for «Schedule for download», og velg «Every 1000 days» eller lignende (jeg skal forklare dette senere). Trykk «Save».

Wi-Fi eller USB

Nå trenger du å ta stilling til om du vil ha ting levert via USB-kabel eller Wi-Fi. Om du kobler til via USB, vil Calibre automatisk overføre nyhetene til Kindle. Om du ikke vil at Calibre skal sende artiklene automatisk via e-post (og du skrev inn e-postdetaljer under første start av programmet), så må du inn på «Preferences» > «Sharing books by email» og hake vekk «Auto send». Den er dessverre ikke intelligent nok til å ikke sende via e-post om du har den koblet til via USB (du vil da få den to ganger).

All right, nå er engangsjobben gjort! Du har nå to måter å hente nyheter til Kindlen på, med litt ulikt resultat:

Alternativ 1: Bruker Kindles nyhetsfunksjon

Koble Kindlen til USB eller Wi-Fi. I Calibre, klikk på pilen til høyre for «Fetch news» og velg «Download all scheduled news sources». Vent til den er ferdig (se nede til høyre). Det var alt! (Dette var grunnen til at du måtte hake av for «Schedule for Download» tidligere – hvis ikke hadde ingenting skjedd her. Jeg ønsker derimot kun å laste ned når jeg selv velger det, derav 1000 dager.)

På denne måten vil artiklene komme inn på Kindle via Kindles «avis-funksjon», eller hva man skal kalle det. Det fungerer litt ulikt på de ulike Kindlene, så prøv gjerne og se om det er noe for deg. Tips: I Calibre, velg «Preferences» > «Behaviour» og hak av for « Delete news from library […]». Da slipper du å slette Instapaper-nyhetene fra Calibre manuelt hver gang de er sendt til Kindle.

Alternativ 2: Vanlig e-bok

Når du går inn på Instapaper-listen din, kan du velge å klikke på «ePub» nederst til høyre. Last ned filen, dra den inn i Calibre og send til Kindlen din, enten ved å koble til via USB og klikke på «Send to device», eller ved å klikke på «Connect/share» > «Email to […]». Vips ferdig! (Du får sannsynlgivis opp forespørsel om å konvertere formatet automatisk – svar «ja» her.)

På denne måten vil du få en «vanlig» e-bok på Kindlen din, med kapitler ved de ulike artiklene. På denne måten kan du for eksempel bruke Kindle Paperwhites funksjon for å se hvor lang tid du vil bruke på å lese ferdig artikkelen eller boken/nyhetslisten (som av en eller annen grunn ikke fungerer med «avis-formatet»). Merk imidlertid at alle bilder vil forsvinne med denne metoden.

Prosedyren kan gjøres bittelitt raskere ved å lagre instapaper.com/epub som et bokmerke. Da startes automatisk nedlasting av nyhetslisten din når du klikker på det.

En liten merknad

Når du har lest artikler, må du selv arkivere eller slette dem i Instapaper. Alle artikler i leselisten din vil lastes ned hver gang du gjør prosedyren over. Dette er egentlig smart, for hvis du ikke leser alt og så legger til flere artikler, så vil du gjerne ha de «gamle» uleste med på neste overføring også.

Måten du ikke skal gjøre det på

På Instapapers side kan man også trykke på «Kindle» ved siden av «ePub». Da laster du ned en .mobi-fil i stedet for en .epub-fil. Nå er .mobi-filer støttet av Kindle, og .epub-filer er ikke, så det kan virke litt rart at jeg anbefaler å gjøre det litt bakvendt. Men om du laster ned .mobi-filen og legger den direkte på Kindle (prøv gjerne), så ser du at formateringen på teksten er relativt bak mål: Her finnes ingen mellomrom mellom avsnitt eller overskrifter av noe som helst slag, og følgelig blir det fryktelig tungt å lese. Litt mot sin hensikt, kan du si!

Oppsummering

Om du har fulgt instruksene har du nå installert og konfigurert Calibre, og overføring av nyheter til Kindle skal nå bare ta noen klikk.

Stay tuned – i morgen forteller jeg hvordan du kan rette opp feil i hvordan Instapaper plukker opp tekst.

Noe du vil si?

tirsdag 23. april 2013

Instapaper for nybegynnere: Å lese lange tekster på nett

Instapaper logo

Innimellom – egentlig ganske ofte – har jeg behov for å lese lange tekster på nett, uten at nettsiden (i form av skrifttype, farger og generelt rot) er tilrettelagt for det. Like ofte har jeg ønske om å flytte denne teksten over på Kindle for å lese den der – lange tekster er jo tross alt Kindlens raison d'être. (Men ikke gå om du ikke har Kindle – det skal jeg ikke snakke mer om før i neste innlegg.)

Det finnes mange tjenester som gjør det lettere å lese lange tekster på nett, ved å hente ut bare tittel, artikkeltekst osv. og presentere det med en lesevennlig (og ofte valgbar) bakgrunnsfarge, skrifttype osv. Det finnes også mange tjenester som lar deg sende artikler til Kindle. Det finnes veldig få som gjør begge disse og samtidig gir deg kontroll over hva den plukker opp av tekst og hva den kaster vekk (for det er slett ikke alltid de treffer så godt, disse tjenestene).

Med det har vi hentet fram tre ulike behov, og jeg skal tilfeldigvis gi deg tre raske og greie blogginnlegg i dag og de neste to dagene: Dette innlegget skal handle om hvordan man bruker Instapaper til å lese tekst i nettleseren. Det neste skal handle om hvordan du kan sende artiklene dine til Kindle med best mulig sluttresultat. Det siste skal handle om hvordan du kan «lære» Instapaper hva som er riktig og galt når den velger innhold til tekstvisningen (og til Kindle).

La meg bare først vise hva jeg har vært igjennom av alternativer, og så forklare – helt enkelt og greit – hvordan du bruker Instapaper. Helt til sist kommer en liten bonus som gjør tekstvisningen til Instapaper mye lekrere.

Alternativene til Instapaper

Det er tre tjenester jeg har brukt for å lese artikler i mer vennligsinnet format: Pocket (tidligere Read it Later), Readability og Instapaper. Alle har apps for Android og iOS. De har ulik grad av andre funksjoner, som kobling mot sosiale medier, men det betyr lite for min del. Alle tre har mulighet, både i nettleseren og i appene, for å endre på bakgrunnsfarge, skriftstørrelse, marger, osv.

Hva nettleseren angår, så er Pocket og Readability plug-ins i Firefox, mens Instapaper enkelt og greit er en såkalt «bookmarklet»: Et bokmerke som du trykker på for å sende siden du er på til Instapaper, eller å vise den i Instapapers tekstvisning.

Du kan prøve forskjellene selv: Her er en artikkel fra Gamer.no med bilder, som du kan åpne i:

Hovedgrunnen til at jeg har falt for Instapaper er at ting både ser bra ut og fungerer bra på Kindle. Mer om dette i innlegg 2 i morgen. Du kan også merke deg at Instapaper akkurat her også tok med litt rusk i topp, for eksempel det som har å gjøre med «Spillsamling». Dette går an å gjøre noe med nenlunde permanent for et gitt nettsted (og er vanskelig/umulig i Pocket og Readability). Mer om dette i innlegg nr. 3 i overimorgen.

Hvordan bruke Instapaper

Dette er superlett! Dra disse to lenkene til bokmerkelinjen din:

Når du er på en side du vil sende til Instapaper eller lese i tekstvisning akkurat nå, så bare klikker du på dem i bokmerkelinjen din. Det første bokmerket vil legge til artikkelen i leselisten din hos Instapaper (hvor du bl.a. kan sende alle artiklene i listen til Kindle). For dette må du registrere deg (gratis). Det andre bokmerket vil gi deg tekstvisningen her og nå, og krever ingen registrering.

Bonus

Jeg skal ærlig innrømme at det mørke temaet til Readability (du må sannsynligvis skifte til det selv) fremstår som den lekreste løsningen for meg. Imidlertid liker jeg veldig godt Instapapers «dimming» av bildene, slik at de ikke forstyrrer leseopplevelsen, men at man kan holde musepekeren over dem og se dem slik de egentlig er. Dessuten liker jeg Instapaper best fordi, du vet, Kindle, og jeg ønsker ikke å bruke flere tjenester om hverandre. Jeg liker ikke kompromisser, så jeg har laget et såkalt userscript som gjør det mørke temaet til Instapaper mye mer likt det mørke temaet til Readability.

I Firefox: Installer utvidelsen Greasemonkey. Gå til siden for skriptet mitt, og trykk på Install. Vips!

I Chrome: Gå til siden for skriptet mitt. Klikk på Install. Den vil sannsynligvis si at den ikke kan installere fra denne siden. Filen skal likevel ha blitt lagret der du vanligvis laster ned ting til. Alternativt kan du høyreklikke på Install og velge «Save link as…». Skriv chrome://extensions i adressefeltet (eller klikk deg dit i menyene) og dra skriptfilen inn i vinduet. Vips!

Merk at du fremdeles må velge det mørke Instapaper-temaet dersom det ikke er aktivt. Den skal imidlertid huske det til neste gang du bruker Instapaper.

Det var alt for i dag. Kom igjen i morgen for å vite hvordan du best kan sende artikler til Kindle via Instapaper!

Noe du vil si?

fredag 19. april 2013

Fredagskos: Alle elsker dyr

Alle elsker dyr. Mennesker er også dyr, og mennesker som etterligner andre dyr må jo da være gull. Jeg ler i alle fall så jeg griner – god fredag!

Noe du vil si?

fredag 12. april 2013

Fredagskos: En hilsen fra Wien

Jeg er som tidligere nevnt i Wien akkurat nå, og Østerrike ligger midt mellom Tyskland og Italia. Og da passer det godt med disse to videoene: En stilig, ny musikkvideo fra ThePianoGuys med tittelen Berlin, og en annen video som enkelt og underholdende forklarer de noe kompliserte omstendighetene rundt Vatikanstaten. God fredag!

Noe du vil si?

mandag 8. april 2013

Mitt liv – april 2013

«Mitt skip er lastet med», sa vi på barneskolen. Jeg lengter litt tilbake dit nå. Mitt skip er nemlig lastet ganske fullt for tiden.

Mens jeg skriver (og publiserer) dette, befinner jeg meg i Wien. Jeg er her på generalforsamlingen til European Geosciences Union (EGU) sammen med sikkert rundt 10 000 andre vitenskapsfolk fra hele verden (hovedsakelig Europa), og innimellom alle foredragene finner jeg litt tid til å skrive blogginnlegg. På hjemmebane går det nemlig stort sett i masteroppgave hele dagen.

Studier

Studier

Så da kan jeg jo begynne der – hvilket jeg egentlig gjorde allerede i første avsnitt. Masteroppgaven min skal leveres inn aller senest 1. juni, men målet mitt er midten av mai – nærmere bestemt 16. mai. Bare tiden vil vise om det er et fornuftig mål. Jeg har analysert meg nesten ferdig på det jeg skal prøve å finne svar på, og har en del lesing, konkludering og skriving igjen, så jobbing og lange dager kommer nok til å dominere min hverdag frem til innlevering. Jeg er egentlig litt usikker på hva mer det har hensikt å si her. Ting Tar Tid™, rett og slett.

Dansing

Dansere

Ja, dansing. Jeg skulle skrive om det tidligere, men du vet, prioriteringer. Dansing er uten tvil den enkelttingen som tar mest tid utenom studier dette semesteret – 10 timer uken med alle kurs og egentrening, pluss evt. ut og danse salsa på Verftet på torsdager og swing på Scotsman på fredager. Dansing er også min hovedform for trening for tiden. Og jeg storkoser meg! Jeg (og Aina) har begynt på dansekurs i regi av BSI Dans. (Det var faktisk jeg som tok initiativet!) Jeg går på cubansk salsa, boogie woogie swing og west coast swing, og Aina går på cubansk salsa, west coast swing og standard/latin (vals, tango, quickstep, slowfox, jive, etc.).

Jeg har aldri danset før vi begynte på kurset i januar, og har egentlig tenkt at jeg ikke kom til å like det noe særlig, men stort mer feil har jeg vel knapt tatt. Dansing er supermoro, kjempesosialt og alle andre positive ord med barnslige forsterkende begrep foran. Spesielt når man finner ut at man faktisk er ganske flink. Skryt fra instruktører, dansepartnere og mer erfarne dansere er alltid kjekt, og motiverer sterkt til videre innsats!

Korps

Siden forrige personlig relaterte oppdatering har jeg og resten av Alvøens musikkforening stilt i NM for janitsjarkorps i Trondheim, hvor resultatet ble upåklagelig: 3. plass i 1. divisjon er det høyeste vi noensinne har oppnådd, og det er offisielt bare tolv korps i Norge som er bedre enn oss. Det er imponerende med tanke på den store mengden korps i Norge! Ellers blir det konserter både i april og i juni, og tradisjonelt opplegg i hovedprosesjonen i Bergen 17. mai.

Også verdt å nevne er at jeg har sagt ja til å sitte i styret i AMF. Jeg velges (sannsynligvis, det pleier ikke akkurat å være kamp om plassene) inn på årsmøtet i neste uke, og har naturligvis satt som forbehold å ikke begynne før etter masteren er innlevert.

Spill

Kart over Skyrim

Tross alt finner jeg tid til noe spilling innimellom. Det er godt å ha en alene-aktivitet man kan koble helt av med iblant, og for tiden er det Skyrim som sørger for min dose med avkobling. (Ja, jeg vet…) Jeg prøver rett og slett å spille gjennom hele spillet: Å se alt som er verdt å se, å gjøre alt som er verdt å gjøres. Som i grunnen betyr «alt, innen rimelighetens grenser». Prosjektet har holdt på en stund, og er ikke skrekkelig langt unna å bli ferdig, egentlig. Jeg er glad jeg gjør det – det er mye moro å se og gjøre som jeg gikk glipp av de første 1,5 gangene jeg spilte Skyrim, og jeg koser meg.

Når jeg er ferdig med Skyrim, og har tid (i sommerferien! Jeg skal ha SOMMERFERIE!), så står noen andre spill for tur. Jeg er spent på det nye Tomb Raider, jeg har også kjøpt pek-og-klikk-eventyrspillet The Book of Unwritten Tales, det indie-utviklede overlevelses- og utforskningsspillet Miasmata ligger klart, og Borderlands 2 har fått seg en ny innholdspakke. Nok å sette tenna i ved et ledig øyeblikk eller to, med andre ord.

Alt annet

Hva? Hvor?

Vi blogges! :-)

Noe du vil si?

fredag 5. april 2013

Fredagskos: Aprilsspøker fra Google

Jeg har sansen for aprilsspøker som man straks skjønner er nettopp det, men som likevel klarer å være underholdende. Google skuffer sjelden. Her er to av Googles aprilsspøker, fra 2011 og 2013: Gmail Motion og Gmail Blue. God fredag!

Noe du vil si?