2012 er over, og det har vært et innholdsrikt år i spilljournalistikken. Og et viktig et, vil mange si. Enten det er kjønnsroller både i spill og i spillverdenen, kjernespilleres elitisme, spills tilgjengelighet for nye spillere eller enkelt og greit dypere innblikk i temaene i spesifikke spill, så har året i sannhet inneholdt noe for alle interesserte.
Noe av det som har vært fremme i lyset er at vi har veldig vanskelig for å snakke om spill på en god måte. Ikke minst når det kommer til ikke-spillere. Gapet mellom oss som spiller og dem som aldri har rørt et spill kan virke overmåte stort. Culture Ramp har eksperimentert litt med brobygging, og resultatet ser du her. Den første teksten er en introduksjon og setter rammen for de fire andre (selv har jeg bare lest den om Team Fortress 2, og det går helt fint).
Hva skal til for å lage en virkelig fantastisk figur i et spill, og hvordan er figurene knyttet til narrativet? Robert Ramnauth hos Nightmare Mode har skrevet en kort og generell tekst om dette, og peker blant annet på problemer som ludonarrativ dissonans.
At spill kan være positivt for utviklingen av mange kognitive og motoriske ferdigheter er noe mange ulike studier lenge har pekt på. Vårt Land skriver om en amerikansk forskningsartikkel som har samlet mye av denne kunnskapen, og intervjuer også min venn og spillskribent Ingar. Han sier blant annet «alt med måte – i likhet med de fleste andre medier kan spill oppta for mye av tiden din.» Her er ett eksempel på at spilling kan dominere liv, og at noen på grunn av sin personlighet kan være mer utsatt for det enn andre.
Hos The Penny Arcade Report skriver Ben Kuchera om et av spilljournalistikkens største problemer: Plagiering, mangelfull referering til originalkilder og dårlige omskrivninger. Han mener det hele minner om hviskeleken, og stadfester at problemet finnes overalt:You can’t fight this, because it’s everywhere. In mainstream news outlets it’s a scandal when someone is caught plagiarizing work, and the writers usually lose their jobs. In gaming news when someone is caught plagiarizing work it’s Tuesday. There are no standards for citations, and news moves too fast to look into stories before they’re published. What’s depressing is that we’re not just content with low standards, we’re perfectly happy with no standards.
Til sist, en ode til en fiende i Half-Life-serien som er mer enn bare en fiende:
The barnacle can do horror, action, and even comedy. It can assist you and puzzle you. To do all that, an object needs to have some pretty fundamental stuff in its design.
God lesning!
Noe du vil si?