Det synger i alle fall Monty Python. Nei, jeg har ikke tenkt til å flytte til Finland. Men moro var det!
Om du ennå ikke har fått det med deg, så har jeg tilbragt forrige uke i Finland, nærmere bestemt i Sodankylä. Det ligger omtrent på «høyde» med Bodø, på et punkt i Finland som ifølge kartet jeg ser på i skrivende stund er omtrent like langt fra både Norge, Sverige og Russland. Her var jeg altså for å studere bruk av en spesiell type radarer for å studere den øvre atmosfæren (typisk 200–600 km høyde; fly holder seg til 10–13 km). Men la meg ikke bry deg med detaljer, jeg vet det er bilde du vil ha:
Vi var 15 deltakere og halvparten så mange forelesere, og de fleste deltakerne var på rundt min alder. En fransk fyr på 24 var ingeniør eller lignende og jobbet med romfartøy, en jente fra Brasil var faktisk bare 20 og fremdeles på bachelor eller tilsvarende, mens en 24-åring fra Storbritannia var allerede på 3. året på doktorgraden sin. Og den eldste var nok over 50. Ganske så variert, med andre ord.
I tillegg til tallrike forelesninger ble vi også delt inn i tre grupper som hver skulle «søke om tid» for å utføre et eksperiment med radaren, utføre det, analysere dataene våre, og presentere funnene våre. Dessverre var det trøbbel med radaren i Sodankylä, så vi fjernstyrte den i Tromsø i stedet (EISCAT-radarene består av radarer i Tromsø, Sverige, Finland og Longyearbyen).
Jeg har egentlig ikke så mye å fortelle, i alle fall ikke ut over bildene og bildetekstene, men noe er da nevneverdig. Jeg mener, man kommer jo ikke til Finland og ikke prøver finsk sauna.
La meg gjøre det helt klart: Jeg har aldri vært et sauna-menneske. Eller badstu-menneske, om du vil. Jeg har heller aldri vært et hoppe-i-en-kald-elv-menneske. Men Finland er visst landet for å gjøre opprør mot sine snevre preferanser, og radarskole er visst anledningen å gjøre det i.
Gruppepress kan det vel også kalles.
Første kvelden vi sauna-et fant mine to jevnaldrende, franskmannen og briten, ut at de skulle ta en liten dukkert i den store elven som ligger halvannet minutts gange fra saunaen. Eller, franskmannen, heretter kalt Hugo (for det var hans navn), skulle ikke hoppe uti – det var briten Stuart som gjerne ville det.
Så der tasset vi nedover mot elven ikledd lite annet enn håndklær, ned til elvebredden, som lå ved en flytende sauna (mer om det snart) samt damesaunaen. En av de kvinnelige foreleserne kom ut for litt luft og sverget på at hun ikke kunne se noe pga. manglende briller og mørke (og det var mørkt), ikke at Stuart brydde seg nevneverdig.
Men plutselig finner Hugo det for godt å hoppe uti han også. Og da blir jo jeg stående igjen som en slags bad guy. Så jeg tenkte at greit nok, jeg har hoppet i havet like langt nord som dette før, så det må da gå bra.
Kaldt var det så klart, men det mest overraskende var egentlig at den sure vinden som før fikk det til å skjelve godt i tennene mine nå plutselig var som, unnskyld den sykt dårlige klisjéen, en varm sommerbris. Vi fant det like greit for godt å bli utendørs en stund.
Den mest interessante sauna-opplevelsen var et par kvelder etterpå, da vi tok turen ut på elven i den flytende saunaen. Dette var i bunn og grunn en sauna med fire anker og påhengsmotor. Landgang og piratflagg hadde den også, og så klart en flaske rom. Yarr.
Det var ganske spesielt å være i sauna midt utpå en stor elv. Og det var jo betraktelig enklere å hoppe i elven fra denne saunaen. Gikk du en halv meter fram utenfor døren, så var det egentlig alt som skulle til.
Det er egentlig ikke så mye mer å si ut over dette og det som står i bildetekstene i bildealbumet, hvor du blant annet får se en mini-radar laget av kaffebønnebokser. Du får ta en titt om du er interessert, det er ikke så mange bilder. Det er i alle fall godt å være tilbake igjen (som alltid), og med masteroppgaven på vent en i uke og med masse ny inspirasjon fra kurset er det nok å ta tak i!
Noe du vil si?