Det er i dag – i dette minutt, når innlegget sendes – akkurat ett år siden jeg begynte å blogge igjen. Denne bloggen, som i hovedsak skulle være en personlig blogg for å oppdatere mine venner, viste seg å ha prioriteringene litt annerledes i praksis. Litt statistikk:
- 3,4 % av innleggene har etiketten «Personlig». Sett bort ifra bloggens to ukentlige bloggserier, som jo ikke deler så fryktelig mye fra mitt eget hjerte, finner vi at 9,1 % av innleggene har denne merkelappen. Dette inkluderer likevel ikke innleggene fra Svalbard, som vil dytte tallet opp i 34 %.
- Bloggens første innlegg kom søndag 11. september 2011. Fredagen fem dager etter startet «Humor på freddan’» opp – en seiglivet traver jeg opprinnelig ikke hadde planlagt.
- «Humor på freddan’»-etiketten viser i skrivende stund 52 innlegg. Og det passer jo bra, siden det er 52 uker siden seriens første innlegg. Tjo-hei! (At ikke samtlige har kommet på en fredag hopper vi stille bukk over.)
- I februar i år startet jeg serien «Spillkritikk-onsdag». Den har rullet og gått mer eller mindre jevnt siden, og vil fortsette med det til jeg går lei av spillmediets og -verdenens dypere emner, tanker og meninger. Eller til jeg ikke har tid til å lese om slikt lenger.
- 0,8 % av innleggene – nøyaktig ett innlegg – handler om foto. Dette henger muligens sammen med at jeg har fotografert eksepsjonelt lite det siste året, utenom ferier og lignende.
- «Tanker» er et annet av de kunngjorte bruksområdene for bloggen som dessverre deler samme skjebne som foto-etiketten.
- Spillomtaler har det i hvert fall blitt av, og jeg er stort sett fornøyd med hvordan de har endt opp. Forhåpentligvis blir det flere med tid og stunder – når jeg får tid til å spille igjen.
Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan bloggen har utviklet seg. Jeg trives med å dele interessante artikler jeg kommer over fra spillverdenen – det er jo kjekt å ha en felles referanseramme når man treffer andre spillinteresserte venner/blogglesere – og jeg synes «hva har skjedd i det siste»-oppsummeringene som kommer med jevne mellomrom fungerer bra og til bloggens opprinnelige hensikt.
Hva det neste bloggåret vil by på aner jeg ikke, og erfaringsmessig tror jeg ikke at jeg skal forsøke å resonnere meg frem til noe. Kanskje det blir noe om masteroppgaven, kanskje det blir en reise eller to, og det blir nok noe fra jobben jeg forhåpentligvis begynner i etter endt master – før bloggens toårsjubileum. Tenk det – før ett år til har gått, har jeg passert min kanskje største milepæl i livet hittil: Ferdigutdannet og i jobb! Slutten på 17 års utdanning blir jo litt spennende. Men hva jobben blir, må fuglene vite… (Teller doktorgrad som jobb? Man får jo lønn, men det er jo likevel litt utdanning…)
Vi blogges!
Noe du vil si?