A'ight, tid for spillstoff!
Cohen Edenfield har en artikkel hos Ontological Geek som beskrivende nok heter In Defense of the One True Playthrough, or: Why I Love Mass Effect So Much that I’ll Never Play it Again. Her fremmer han sitt syn på hvorfor kunnskapen om hver enkelts skjebne i spilltrilogien vil ødelegge for en ny gjennomspilling (advarsel – spoilere!).
Zoya hos The Border House stiller et viktig spørsmål: Bør spill forsøke å ikke trigge posttraumatisk stresslidelse hos voldtektsofre og lignende? For mer lesestoff om dette emnet anbefaler jeg den sterke og anonyme lederen hos The Escapist som Zoya lenker til.
Ben Milton hos Ontological Geek har levert en veldig fin analyse av Dear Esther – den beste jeg har lest. Tom Auxier hos Nightmare Mode har litt av hvert interessant å si om hvorfor Skyward Sword skiller seg fra de andre Zelda-spillene. Og om dette blir for konkret på spill for deg, så har Rob Parker hos World One-Two skrevet en personlig beretning som jeg egentlig var ganske fin lesning, trass i at jeg aldri har spilt Tribes: Ascension.
Til sist går vi innom en debatt om vanskelighetsgrader som har versert på blogosfæren i det siste. Jim Ralph hos The Ontological Geek slår et meget kraftig slag å skru opp vanskelighetsgraden. G. Christopher Williams hos PopMatters leverer et historisk og personlig overblikk av vanskelighetsgrader. Alois Wittwer hos Nightmare Mode bekymrer seg over fokuset på vanskelighetsgrader i det siste, og mener at vi skal la spill være så vanskelige som de trenger å være.
God lesning!
Noe du vil si?