Spillkritikk-onsdag: Uke 23

Kort og greit:

• Gamechurch serverer en historie om voldens ærlighet i dataspill.
• Brainygamer ser på skytespillsjangerens ensformige tilstand i dag, og sammenligner den med Western-sjangerens dominans og tilbakegang på 60-tallet:

  Westerns began to disappear in the late 1960s for reasons relevant to modern game developers: 1) Genre fatigue and homologous products; 2) High cost of production; 3) Public outcry over violence; 4) Narrow target audience.

  Each of these factors apply to contemporary shooter games, but the most threatening is the mind-numbing sameness of these games. We’ve reached a saturation point where the dismissive cliché has become a valid claim: they all look the same. When a genre sustains itself by promoting minor tweaks as revolutionary features - and its hardcore fans claim ownership that typically resists change - death looms.

• Dylan Holmes hos Nightmare Mode ser på hvor Bulletstorm la seg i forhold til tilstanden til skytespillsjangeren og hvorfor det ikke solgte så bra, og berømmer det for å prøve noe nytt i kraft av å være ærlig med settingen i forhold til gameplayet:

  Ultimately, the gaming world doesn’t need another Bulletstorm. What it needs are games just as willing to take risks, to challenge conventions, and to experiment with the sort of varied settings that made not only Bulletstorm but the Far Cry games stand out from the pack.

• Henry McMunn hos Nightmare Mode skriver om Why Minecraft Makes Me Feel Like a Kid Again.
• Josh Bycer hos Gamasutra ser på hva som gjør et spill dårlig.

Det var alt i denne travle eksamenstid. God lesning!