Dette skal ikke handle om dataspill – det dreier seg på en måte om bøker, men samtidig er ikke det selve hovedpoenget. Uansett, et par setninger om dataspill må til for å sette konteksten. Det har seg slik at jeg skulle til å spille et dataspill jeg har hatt lyst til å spille lenge, kalt The Witcher 2. Dette er et rollespill hvor du spiller en kar ved navn Geralt of Rivia, en slags monsterjeger med magiske evner. (Ja, alt høres cheezy ut når du oppsummerer det – spillet er dypere enn som så.) Spillet var allerede installert, og jeg startet det opp, ivrig etter å sette tenna i en etter sigende solid spillopplevelse. Men da jeg skulle trykke på «New Game» gikk det opp for meg at jeg egentlig ville friske opp bakgrunnshistorien litt.
Jeg tenkte derfor det kunne være greit å spille gjennom eneren først. Det tok omtrent to og et halvt sekund før jeg innså at det ville ha begrenset verdi: The Witcher-spillene bygger på en bokserie. Ikke handlingsmessig, men man treffer igjen de samme personene og miljøene. Jeg spilte det første spillet uten kjennskap til bøkene, og det var helt klart at jeg manglet store deler av konteksten: Bakgrunnshistorien til landet, politikken, ulike fenomener og sentrale personligheter glimret med sitt fravær, og spillet hintet og refererte stadig vekk til ulike hendelser fra bøkene.
Jeg tenkte derfor i to og et halvt sekund til før jeg innså at nå, som jeg til og med har kjøpt en e-bokleser (Kindle) jeg bruker flittig, er tiden moden for å lese disse bøkene.
Nye to og et halvt sekund. Jeg kom på at denne tanken har jeg jo tenkt før – ja, sågar før jeg opprinnelig spilte det første spillet. Problemet da var ganske enkelt: Bokserien er skrevet av den polske forfatteren Andrzej Sapkowski, og bøkene er da naturligvis på polsk. Det er snakk om to samlinger av korte historier og fem fulle romaner, og bare den første samlingen og den første romanen er oversatt til engelsk. (Den andre romanen oversettes også, men lanseres ikke i overskuelig framtid.) Bøkene er veldig populære i Polen, men er tydeligvis ingen prioritering for den engelsktalende delen av verden.
Jeg er altså en novellesamling og fire romaner i manko på å få den fulle bakgrunnshistorien til denne verdenen med dens spennende personligheter og politiske intriger. To og et halvt sekund kom og gikk, og jeg innså at nå var det en potensiell løsning på dette problemet. Jeg har jo min e-bokleser, og kan da tillate meg å se hva dette google-søket gravde opp.
Og ganske riktig: Helt i toppen av søketreffene ligger en forumtråd av innbitte The Witcher-fans som har gått hen og oversatt den andre novellesamlingen og to av romanene til engelk, og jobber med de to siste romanene. Du kan forestille deg gleden! For meg er det da så enkelt som å laste ned disse dokumentene og overføre dem til min Kindle, så kan jeg nyte bøkene uten å måtte lese dem på PC-skjermen eller skrive ut – begge deler er av relativt åpenbare årsaker fullstendig uaktuelt.
Jeg gleder meg til å se hvordan kvaliteten på oversettelsene er. Jeg har hørt de skal være gode, men jeg har naturligvis ikke noe sammenligningsgrunnlag. Konseptet kan minne om såkalt fansubbing – fans som tekster japanske anime-episoder som ikke har noen offisiell engelsk utgivelse. Forkjellen er naturligvis at tekst er bøkers hovedaveny, mens TV-serier bare bruker den som støtte til det audiovisuelle. TV-serier vil derfor ikke lide like mye under halvgode oversettelser som bøker.
Uansett: Med dette har jeg plutselig noe å lese på framover. Jeg har tidligere tenkt at jeg ville overføre litt av spilletiden min til lesetid, og veien jeg nå tar er lite annet enn en perfekt overgang: Jeg er snart ferdig med Replay: The History of Videogames (anbefales varmt til alle spillinteresserte), og skal etterpå lese The Witcher-serien for å lade opp til spillet. Og du skal ikke se bort ifra at Metro 2033 står for tur også…
Noe du vil si?