Jeg ble nylig ferdig med å lese Replay: The History of Videogames av Tristan Donovan. Det var en både lærerik og spennende opplevelse, og jeg tenkte derfor jeg skulle slå et lite slag for denne boken, trass i tidenes kanskje kjedeligste coverbilde.
Spillhistorien er omfattende og lengre enn mange tror. Boken begynner med slutten av andre verdenskrig, men ved enkelte anledninger går den enda lengre bakover. (For å forstå hvorfor koreanere er så opphengt i MMO-spill, må man – tro det eller ei – tilbake til Japans okkupasjon av landet i begynnelsen av 1900-tallet.)
Vi får historien om hvordan verdens første dataspill, det analoge Spacewar!, ble til i 1961 og ble brukt på de gigantiske datamaskinene som stod på et par av verdens fremste universiteter, om hvordan spillutvikling i sin spede begynnelse sakte bredte om seg på universitetenes stormaskiner, og om hvordan arkademaskiner og etter hvert arkadehaller først sakte, så på slutten av 70-tallet med eksplosiv fart overtok for disse maskinene og gav Hvermannsen mulighet til å prøve seg.
Boken forteller om grunnleggingen av Atari i 1972 og deres og andre spillfirmaers rolle de neste 20 årene, om hjemmekonsollenes noe forsiktige fødsel, og om hvordan Space Invaders sendte Atari 2600 rett til topps på konsollfronten frem til spillkrakket i 1983. Spillkrakket og hendelsene som ledet opp til det er naturligvis dekket, og det samme gjelder hvordan Nintendo kom seirende ut av krakket. Omtrent to tredeler av boken går kronologisk slik som dette, frem til 1990-tallet.
Den andre halvdelen av boken går bort fra den første delens kronologiske fremstilling og går i stedet mer tematisk og sporadisk frem. Her er kapitlene inndelt etter ulike sjangre, geografi og teknologi (som muligheten for flerspiller over nett). Vi får historien og inspirasjonene til rytme- og musikkspill, Nintendos Wii-mote og Grand Theft Auto-serien. Vi får vite hvorfor MMO-spill kan spore seg tilbake til MUDs, og hvorfor politikken i Sovjetunionen gjorde at piratkopiering fremdeles er et stort problem i Russland.
Den tematiske strukturen i den siste tredelen av boken serverer mye god informasjon – likevel skulle jeg ønske meg en kronologisk fremstilling også etter 1990. Det er tross alt denne delen av spillhistorien jeg har førstehånds kjennskap til, og den kronologiske fremstillingen i første del av boken er utført på så godt vis at det gir mersmak. Det er tydelig at hovedfokuset til forfatteren ligger på tiden frem mot midten av 90-tallet, heldigvis uten at resten av boken ikke er verdt å lese.
Tristan Donovan tar oss med gjennom spillhistorien, noen ganger år for år, andre ganger tematisk med store hopp frem og tilbake i tid. Gjennom tallrike intervjuer, grundig (og godt dokumentert) research og et lett og flytende språk som tidvis kanskje mest minner om skjønnlitteratur, blir den globale spillhistorien brettet ut og store linjer trukket opp. Noen hull vil det alltid være – det er ikke et leksikon. Boken hopper for eksempel over temaer som DLC og viktige merkevarer som Call of Duty og Diablo.
Likevel har Donovan vært så vennlig å inkludere to lange, ryddige og potensielt veldig nyttige lister på slutten av boken: Den ene er en sjangerinndelt liste av over 800 spill som på en eller annen måte har vært historisk viktige, med årstall, utgiver/utvikler, beskrivelse av hva det er / hvorfor det er viktig og formatet du bør spille det på om du vil prøve deg i dag. Den andre er en alfabetisk liste over all maskinvare / alle konsoller nevnt i boken (noen hundre?), med produsenter, årstall, geografisk opphav og en forklaring av hva det er.
For å summere opp: Replay: The History of Videogames er en sterk oppsummering av eldre spillhistorie frem til 90-tallet, og har også mye bra å bidra med senere, om enn noe sporadisk og lavere prioritert av forfatteren. Mange bøker om spillhistorie tar for seg bare amerikansk spillhistorie, mens denne også ser på resten av verden. Boken er bra skrevet og relativt lettlest, og har uten tvil beriket mitt syn på en av mine store hobbyer. Jeg anbefaler den til alle som vil vite mer om spillhistorie, spesielt eldre.
God lesning!
Noe du vil si?