Skjermen toner opp fra svart. Du står ved vannkanten på en øde øy, et hus foran deg og en radiomast på en fjern fjelltopp de eneste tegnene på noe annet enn natur. «Dear Esther», begynner en fortellerstemme å lese opp, som begynnelsen på et brev. Hvem er denne mannen, og hvor er du? Hvem er du? Hvorfor er du her?
Slik begynner Dear Esther, og disse spørsmålene vil følge deg de neste to timene. For spillet er ikke lengre. Generelt er ikke spillet som andre spill. Ditt eneste «oppdrag» – din eneste funksjon – å utforske øyen. Sakte og rolig. Her finnes ingen løpeknapp, hoppeknapp eller aktiveringsknapp. Du går, enten du vil det eller ei, og blir tvunget til å ta inn over deg omgivelsene, lydene og følelsene, tvunget til å prøve å finne mening i bruddstykkene av brev du får opplest med jevne mellomrom.
Der spill som Mass Effect og Deus Ex er som bestselgende romaner, er Dear Esther som en nett novelle hvor man i sannhet kan være fornøyd om den gir god mening etter siste punktum. Flere av bruddstykkene du får høre kommer i mer eller mindre tilfeldig rekkefølge, og om det i det hele tatt finnes noen riktig rekkefølge spørs det om ting hadde blitt klarere. Etter hvert finner man ut av en og annen ting; det føles som om bitene begynner å falle på plass – og plutselig høres neste bruddstykke ut som lite annet enn gal manns skravling.
Dear Esther er en opplevelse uansett hvordan man snur og vender på det. Å gå rolig rundt på øyen og nyte spillets atmosfære er givende i seg selv, og siden du ikke kan løpe, blir du pent nødt til å ta deg god tid. Spillet er ganske lineært, med anledning til enkelte sidespor – men det gjør egentlig ikke så mye. Mindre tid på å tenke hvor du skal nå, og mer tid på å prøve å gjøre mening ut av denne mannens brev.
Dear Esther får ingen karakter av meg. Opplevelsen er for unik i min spillsammenheng til at den lar seg sammenligne med andre spill gjennom et fattig tall; den er for unik til at den kan dømmes på samme grunnlag som andre spill jeg har spilt. I stedet skal du få følgende befaling: Kjøp Dear Esther og spill det. Sett av to små timer av ditt liv til en annerledes spillopplevelse. Gå inn med et åpent og avslappet sinn. Du vil ikke angre.
Noe du vil si?