Da var valgdagen over, og resultatene for valget til menighetsrådsvalget i Olsvik er klare! Etter en dobbeltsjekk av dobbeltinnskrivingen av dobbeltopptellingen av stemmer (vi holdt på fra 21.00 til 01.00 med opptelling av 477 stemmer…) er det klart hvem som er kommet fast inn i menighetsrådet og hvem som ble varamedlemmer.
Jeg konstaterer med glede at både Aina og jeg har kommet inn, og merker meg at dette må være det yngste menighetsrådet på lange tider – kanskje det med sin gjennomsnittsalder på 32,5 år er det yngste helt siden oppstarten i 1990?
Enda mer overraskende er det imidlertid at den som endte opp med flest stemmer var – meg?! Ved et valg der alle på listen i utgangspunktet har like mange stemmer, får de som faktisk stryker eller kumulerer enormt mye å si. Takk til alle som stemte (ikke på meg, men generelt sett)!
«Christer goes for president» har dermed blitt en liten recurring gag allerede, men fra spøk til alvor – flest stemmer har ingenting å si for om man blir menighetsrådsleder eller ikke. Og det er jeg glad for! For det første har vi allerede en utmerket menighetsrådsleder i Lars Kristian (som kom på 3. plass på årets valg med fem stemmer under 1. plass, sannsynligvis grunnet forfektelse av et liberalt syn i homofilidebatten), for det andre ville det i sannhet blitt å hoppe etter Wirkola, og for det tredje har jeg på ingen måte verken ønske om eller kapasitet til å være menighetsrådsleder.
Nei, jeg satser på en ny periode under Lars Kristians utmerkede lederskap – om han vil fortsette som leder, noe jeg tror og håper.
(Og hvorfor er det ikke lov å skrive goesn’t på engelsk?)
Noe du vil si?